Portør 2025

Kristi himmelfartshelga valgte vi å dykke under havoverflata. Helga viste seg frem med strålende flott sol og god temperatur i lufta. Vi samlet oss i Portør onsdag kveld og hilste på hverandre; Harald, Håvard, Geir K, Steven, Geir L, Alise og Oskar. Alle kjente hverandre fra før, med unntak av undertegnede som kun hadde hilst på de fleste på sommerfesten hos Harald og Nina.  Utstyr i massevis var selvsagt med, biler, motorsykkel, bobil, båt, flasker og div dykkerutstyr.  Alt hadde sin tiltenkte plass og rolle. Sengene ble fordelt, og praten gikk etterhvert på de tidligere årene og opplevelser som man hadde hatt. 

Torsdag var det duket for det første dykket og jeg som novise var spent og kjente jeg gruet meg litt. Nye rutiner, og for meg litt stress om å ikke finne min plass og få på utstyr osv. Men det viste seg å være helt unødvendig å stresse med. Her var det ikke stress, alle skulle være klare og alle tok den tiden de trengte med utstyr og klargjøring. Så da senket man skuldrene og heller fokuserte på det positive. 

Mesteparten var en gjeng tilårskommende herrer, med et par unntak. Litt stive og seige i kroppen, så det å bøye seg og bare hive seg rundt var vel noen år siden man klarte. Men med god hjelp fra buddy og hverandre fikk vi etter hvert på oss utstyret (kjennes jo ut som ei treningsøkt etterpå). Jeg har bare noen og tyve dykk så jeg er veldig på nybegynnerstadiet. Planen var lagt og vi rulla til havs fra båt. Dykkerparene forsvant ned til Neptun og jeg prøvde som beste jeg kunne, men fløt som en kork!!! Så jeg sa fra til Harald og Håvard at de bare kunne dykke så skulle jeg plaske rundt inne på grunna og kose meg. Og jeg hadde nok den beste temperaturen tror jeg. Sikkert et artig syn der en voksen mann svømte mellom gress og blæretang iført fult dykkerutstyr, lignet kanskje en slags sel eller sjøku der jeg fløt rundt.

På dykk to den dagen lasta jeg opp mer vekt/bly og denne gangen gikk det meget bedre. Sank som en stein, og med litt justeringer lå jeg etterhvert greit i vannet. Gode signaler ble gitt, og av gårde svømte vi.  Jeg var nok mer opptatt av å holde meg i riktig balanse enn å se på alt som ikke var der. Dessverre et litt avkortet dykk da jeg hadde for liten luftflaske til å holde tritt med makker. Vel oppe i båten ble det diskutert om oppdagelser som var der nede eller kanskje mangel på det. Temperaturen var i snitt +7 på 20 meter og +10 i overflata, var noen kalde fingre som kom opp. 

Fredag kom med nye dykk og merkbart bedre egenrutiner og balansering av vekt. Nå kom jeg ned på anstendig vis og flatet vakkert ut sammen med makker på havets bunn. Vi forflyttet oss rundt til forskjellige lokasjoner under dykket, og fikk oppleve noe av gleden med å være under vann. 

Selv hadde jeg kun 1 dykk på fredag og 1 på lørdag, og ikke 2 som de fleste andre. Kjente at det var nok pr dag. Mye skal bearbeides og fordøyes underveis og etter et dykk.
På lørdag var det en del sjø, strøm og vind så det ble dykket på to forskjellige steder. Jeg dykket med Harald og Håvard, og jettegrytene ble da inspisert. Jeg plukket mitt første kamskjell som jeg tok med til land, en opplevelse bare det. Dette var vel for øvrig det dypeste dykket jeg hadde med 25,7 m (jeg er sertifisert til 30 m). De andre hadde et dykk til på ettermiddagen mens jeg koste meg i sola og ble litt behagelig solbrent.

Etter det andre dykket på Lørdag ble det satt i gang med grilling og laging av mat. Masse snakk om opplevelsen og betraktninger om dagens dykk. Da værvarselet ikke var det beste på Søndag ble det bestemt at vi heller pakker ned og setter kursen hjemover tidlig på søndagen, både pga regnet og trafikken som kunne bli.

I bilen hjemover fikk jeg tid til å reflektere på opplevelser, minner og tanker man gjør seg. Det som for meg er trist å se er havet jeg har seilt med båt på i løpet av-80 og -90 tallet er nesten dødt under overflata. Brunt mudder, lite levende liv, nesten ikke fisk, krabber og annet å se, men heldigvis ikke søppel på bunnen iallfall. Så det ble noen tanker om hva vi som mennesker har satt i stand som har påvirket livet i havet så mye. Men kanskje er det en svak positiv endring på gang. Etter å ha pratet med flere på land som nå har sett at blåskjellene er sakte på vei tilbake, så vi får håpe det er en endring i havet til det positive igjen, men noen grep må vi mennesker gjøre.

Dykkermiljøet denne helga var veldig positivt. Artig å sitte og høre på historier og småting samt alvor og masse råd. Som nybegynner hadde jeg mange spørsmål, og fikk flotte svar og god hjelp. Ingen var for gode til å ikke bry seg. Så jeg må bare takke for en superflott tur og opplevelse, og tusen takk for at jeg som ny blir innlemmet i en flott gjeng med glade mennesker med samme hobby. Usnobbete, ujålete og beina godt på bakken var min opplevelse av hele gjengen.

Til slutt må jeg nesten nevne første gang jeg skulle opp i båten…..milde himmel. Stutt mannekropp uten muskler skulle over pongtongen, og med hjelp av sterke hender ble jeg dratt ombord som en dau sel. Følte meg i alle fall slik. Sikkert artig for de som så på….Tusen takk for en flott tur som ga mersmak til nye turer å bli med på.

Oskar Ødegaard